Laksefjorden Logo Top
Menu
Picture2

Hvorfor skal vindkraftverket ligge akkurat her?

Fakta om vindkraftprosjektet

Laksefjorden vindkraftverk er tenkt lokalisert mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden. Området er stort sett avgrenset av Laksefjorden i vest, Eidsfjorden i nord, kraftlinjen mellom Hopseidet og Mårøyfjord i øst, og et dalsøkk nord for Mårøyfjorden i sør. Planområdet består av fjellplatået Skuohki/Olnilsavikfjellet og tilgrensende arealer inn mot Holmevannet. For alle områder som grenser til sjø, stuper fjellet bratt ned mot sjøen. Landskapet inne i planområdet er svært lite variert med hensyn på tilgjengelige habitattyper, og er dominert av skrinne fjellområder og blokkmark med tynt jordsmonn, og med lavtvoksende høyfjellsvegetasjon og moser blant små tjern og mellomstore vann.

Prosjektets historie strekker seg tilbake til 2005 da FOR utredet og konsesjonssøkte Laksefjorden vindkraftverk, men Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) valgte å ikke ta prosjektet under behandling grunnet manglende nettkapasitet i Finnmark. Nettsituasjonen er i ferd med å endre seg ettersom Statnett arbeider med planer om ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Lebesby (og videre til Varangerbotn), i tillegg til at nåværende regionalnett fra Kjøllefjord til Adamselv nærmer seg slutten på sin tekniske levetid og vil måtte fornyes.

Prosjektområdet er større enn opprinnelig prosjektareal i 2005, samtidig som installert effekt har økt fra 100 MW til 450 MW på grunn av økt kapasitet i sentralnettet. Den vestlige delen er allerede regulert til vindkraftformål i reguleringsplan, og det er igangsatt områderegulering for det resterende arealet.

 

Noen nøkkeltall om prosjektet:

  • Installert effekt i MW (samlet): ≤450
  • Installert effekt i MW (per turbin): ~7
  • Produksjon i GWh: ~1 600
  • Størrelse på planområdet totalt i dekar: ~27 800
  • Arealbruk av direkte inngrep i dekar: ~835*
  • Antall turbiner: ~60-65
  • Turbinhøyde: ~200-210 m
  • Kostnadsestimater: ~6,5-7 milliarder

*Med utgangspunkt i at man berører ca. 3% av planområdet med direkte inngrep. Tallet er basert på erfaringstall fra andre prosjekter.

Figur 4

Planområdet for Laksefjorden vindkraftverk (aktuelt areal for turbinplasseringer) er markert med blått omriss i figuren til venstre. Den vestlige delen (blåskravert og markert ‘1’), representerer arealet som allerede er regulert til vindkraftformål, mens for det østlige området (grønnskravert og markert ‘2’), er det startet på områdereguleringsprosess. Figuren inkluderer også forslag til adkomstvei fra Fv888.

Det er helt avgjørende å lytte til lokalsamfunnet når man definerer det endelige prosjektarealet. Vi ønsker å lytte til reindriften, grunneier, kommune og lokalsamfunn for endelig avgrensning av planområdet og turbinplasseringer.

IMG 3970A
Blokkmark og vegetasjon i områdene mellom Fv888 og prosjektområdet til Laksefjorden vindkraftverk.
PIOT6019
Området rundt Laksefjorden sett fra luften. Selve planområdet til vindkraftverket er lokalisert ovenfor og til høyre for vannet i bildet. Bildet er tatt sørøst for prosjektområdet (mellom Fv888 og prosjektområdet). På bildet ser man også vindturbinene i Kjøllefjord vindpark i bakgrunnen.

Mer kraft

Ifølge både NVE og Statnett vil det være et økt elektrisitetsbehov i Norge fremtiden, og man må imøtekomme dette behovet ved å legge til rette for ny kraftproduksjon. I tillegg må man tilfredsstille de globale klimamålene, noe som vil kreve mer ny fornybar energi for å fortrenge fossile energikilder og øke samfunnets bærekraft. I 2023 var forbruket i Norge på ca. 136 TWh, men legger man til grunn Statnett sitt basisscenario, vil kraftforbruket i 2050 være 220 TWh, mens det vil være 260 TWh i et «høy-scenario».

Finnmark har en av Europas (og kanskje til og med verdens) aller beste vindressurser. Finnmark har i senere år vært et overskuddsområde hva gjelder kraftproduksjon, noe som har gitt grobunn for en rekke industriinitiativ og ønsker om å etablere kraftkrevende industri. Samtidig har det vært mindre vilje til å etablere ny kraftproduksjon og tilhørende nettløsninger. Industrielle initiativ er knyttet til forventninger om konkurransedyktige kraftpriser i prisområde NO4 Nord-Norge, og dette konkurransefortrinnet er det viktig å opprettholde også i fremtiden. Ved realisering av industriprosjektene i nord og mindre fokus på produksjonssiden, kan man risikere at Nord-Norge sitt kraftoverskudd raskt forsvinner, og at Nord-Norge går fra å være et overskuddsområde med lave kraftpriser til et underskuddsområde med høye kraftpriser. For å forbedre kraftsituasjonen i Finnmark, lanserte Regjeringen i august 2023 planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, kalt "Kraft- og industriløft Finnmark". I forbindelse med dette har Regjeringen satt som mål at «Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon» (ca. 3,6 TWh). Dette vindkraftprosjektet kan spille en viktig rolle i dette, og være med å dekke en betydelig del av kraftløftet i Finnmark.

Utbygging vil skape positive ringvirkninger

Det vil bli konsekvenser for natur og lokalmiljø hvis man bygger ut. Men et kraftverk vil også kunne skape flere nye arbeidsplasser i Lebesby, og inntektene til kommunen vil øke. I sin tur kan det bety nye muligheter og fremtidsutsikter for regionen.

Les mer

Antall turbiner: 60-65 Antatt årlig produksjon: 1,6 TWh Turbinhøyde: ca. 200-210 m totalhøyde