Hvorfor skal kraftverket ligge akkurat her?
Fakta om vindkraftprosjektet
Laksefjorden vindkraftverk er tenkt lokalisert mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden. Området er stort sett avgrenset av Laksefjorden i vest, Eidsfjorden i nord, kraftlinjen mellom Hopseidet og Mårøyfjord i øst, og et dalsøkk nord for Mårøyfjorden i sør. Planområdet består av fjellplatået Skuohki/Olnilsavikfjellet og tilgrensende arealer inn mot Holmevannet. For alle områder som grenser til sjø, stuper fjellet bratt ned mot sjøen. Landskapet inne i planområdet er svært lite variert med hensyn på tilgjengelige habitattyper, og er dominert av skrinne fjellområder og blokkmark med tynt jordsmonn, og med lavtvoksende høyfjellsvegetasjon og moser blant små tjern og mellomstore vann.
Prosjektets historie strekker seg tilbake til 2005 da FOR utredet og konsesjonssøkte Laksefjorden vindkraftverk, men Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) valgte å ikke ta prosjektet under behandling grunnet manglende nettkapasitet i Finnmark. Nettsituasjonen er i ferd med å endre seg ettersom Statnett arbeider med planer om ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Lebesby (og videre til Varangerbotn), i tillegg til at nåværende regionalnett fra Kjøllefjord til Adamselv nærmer seg slutten på sin tekniske levetid og vil måtte fornyes.
Prosjektområdet er større enn opprinnelig prosjektareal i 2005, samtidig som installert effekt har økt fra 100 MW til 450 MW på grunn av økt kapasitet i sentralnettet. Den vestlige delen er allerede regulert til vindkraftformål i reguleringsplan, og det er igangsatt områderegulering for det resterende arealet.
Noen nøkkeltall om prosjektet:
- Installert effekt i MW (samlet): ≤450
- Installert effekt i MW (per turbin): ~7
- Produksjon i GWh: ~1 600
- Størrelse på planområdet totalt i dekar: ~27 800
- Arealbruk av direkte inngrep i dekar: ~835*
- Antall turbiner: ~60-65
- Turbinhøyde: ~200-210 m
- Kostnadsestimater: ~6,5-7 milliarder
*Med utgangspunkt i at man berører ca. 3% av planområdet med direkte inngrep. Tallet er basert på erfaringstall fra andre prosjekter.
Fakta om vindkraftprosjektet
Vind- og solkraftverket vil være lokalisert i fjellområdene mellom Brunane og Luberg, og omfatter areal i både Drangedal og Nome kommuner. Etter flere innledende studier, har vi vurdert potensielle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk mangfold, samt hvorvidt kraftverket vil berøre inngrepsfrie naturområder. Vi har også tatt i betraktning at Statnett allerede har en høyspentlinje i fjellområdet. Ved å plassere dette vind- og solkraftverket i et allerede berørt område hvor det er tilrettelagt for energitilførsel, vil det ikke være behov for å bygge nye kraftlinjer inn til anlegget.
Det er helt avgjørende å lytte til lokalsamfunnet når man definerer det endelige prosjektarealet. Vi vil lytte til grunneiere, kommune og lokalsamfunn for endelig avgrensning av planområdet og turbinplasseringer. Dersom lokalsamfunnet mener planområdet bør ha en annen avgrensning, eller ønsker å redusere deler av planområdet, vil vi kunne gjøre tilpasninger og fremdeles ha et realiserbart prosjekt. Ved betydelig endring av planområdet, vil årlig forventet produksjon og antall turbiner i prosjektet reduseres.
Mer kraft
I takt med det grønne skiftet er tilgang til fornybare energiressurser en avgjørende faktor for en rekke selskaper i Grenlandsregionen. I tillegg kan mer kraft også gi muligheter for både økt og ny industriell aktivitet i både Nome og Drangedal kommuner. En eventuell utvikling av Fensfeltet vil kreve betydelig med kraft, og det er flere nye bedrifter som ønsker å etablere seg i og rundt Herøya Industripark. Dette hybridkraftprosjektet kan derfor være med å legge grunnlaget for ytterligere grønn industriutvikling i regionen.
Totalt har regionen behov for omtrent 8 TWh frem mot 2030, noe som tilsvarer det årlige elektrisitetsforbruket til 500.000 husholdninger i Norge (ved 16 000 kWh/husholdning). På nåværende tidspunkt produserer 36 vannkraftverk i Grenlandskommunene og Nome nærmere 1 TWh med kraft, men det er begrenset med mulighet til å produsere mer vannkraft. Det planlagte hybridkraftprosjektet kan, ved full utbygging, produsere mer enn alle disse 36 vannkraftverkene til sammen.
Planområdet for Laksefjorden vindkraftverk (aktuelt areal for turbinplasseringer) er markert med blått omriss i figuren til venstre. Den vestlige delen (blåskravert og markert ‘1’), representerer arealet som allerede er regulert til vindkraftformål, mens for det østlige området (grønnskravert og markert ‘2’), er det startet på områdereguleringsprosess. Figuren inkluderer også forslag til adkomstvei fra Fv888.
Det er helt avgjørende å lytte til lokalsamfunnet når man definerer det endelige prosjektarealet. Vi ønsker å lytte til reindriften, grunneier, kommune og lokalsamfunn for endelig avgrensning av planområdet og turbinplasseringer.
Mer kraft
Ifølge både NVE og Statnett vil det være et økt elektrisitetsbehov i Norge fremtiden, og man må imøtekomme dette behovet ved å legge til rette for ny kraftproduksjon. I tillegg må man tilfredsstille de globale klimamålene, noe som vil kreve mer ny fornybar energi for å fortrenge fossile energikilder og øke samfunnets bærekraft. I 2023 var forbruket i Norge på ca. 136 TWh, men legger man til grunn Statnett sitt basisscenario, vil kraftforbruket i 2050 være 220 TWh, mens det vil være 260 TWh i et «høy-scenario».
Finnmark har en av Europas (og kanskje til og med verdens) aller beste vindressurser. Finnmark har i senere år vært et overskuddsområde hva gjelder kraftproduksjon, noe som har gitt grobunn for en rekke industriinitiativ og ønsker om å etablere kraftkrevende industri. Samtidig har det vært mindre vilje til å etablere ny kraftproduksjon og tilhørende nettløsninger. Industrielle initiativ er knyttet til forventninger om konkurransedyktige kraftpriser i prisområde NO4 Nord-Norge, og dette konkurransefortrinnet er det viktig å opprettholde også i fremtiden. Ved realisering av industriprosjektene i nord og mindre fokus på produksjonssiden, kan man risikere at Nord-Norge sitt kraftoverskudd raskt forsvinner, og at Nord-Norge går fra å være et overskuddsområde med lave kraftpriser til et underskuddsområde med høye kraftpriser. For å forbedre kraftsituasjonen i Finnmark, lanserte Regjeringen i august 2023 planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, kalt "Kraft- og industriløft Finnmark". I forbindelse med dette har Regjeringen satt som mål at «Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon» (ca. 3,6 TWh). Dette vindkraftprosjektet kan spille en viktig rolle i dette, og være med å dekke en betydelig del av kraftløftet i Finnmark.
**Fakta**
Antall turbiner
Antatt årlig produksjon
Turbinhøyde
Utbygging vil skape positive ringvirkninger
Det vil bli konsekvenser for natur og lokalmiljø hvis man bygger ut. Men et kraftverk vil også kunne skape flere nye arbeidsplasser i Lebesby, og inntektene til kommunen vil øke. I sin tur kan det bety nye muligheter og fremtidsutsikter for regionen.