Bli med inn i Lista Vindkraftverk

Kåre Heimvoll skuer ut over bølgene som pisker inn mot stranda utenfor Lista fyr i Agder, rett utenfor huset der han bor med kona Wenke. Han snur seg helt rundt og peker mot vindturbinene som står spredt utover heiene og fanger den sterke vinden på og mellom fjellknausene. Akkurat i dag er turbinene innhyllet i tåke.

– Flere i lokalsamfunnet var bekymret da det ble snakk om kraftverket. De var redde for at det skulle bli store naturinngrep og støy, sier Heimvoll, som har bodd her hele livet.

Selv om han ser blinkene fra vindturbinene fra stuevinduet sitt på kvelden, hører han ikke lyden. Til det er avstanden for stor.

Har åpnet opp for havutsikten

For Kåre Heimvoll har utbyggingen også ført med seg fast jobb som tekniker i Lista Vindkraftverk. Han setter seg i bilen for å kjøre på jobb på veien som svinger seg gjennom det værbitte landskapet. Trær og busker bøyer seg mot jorda, og har formet seg etter vinden fra havet. I dag pisker det vindkast med 20-29 meter i sekundet mot kratt, gressletter og bergknauser.

– Vi går ikke tomme for energi med denne vinden, smiler han.

Veien Kåre kjører på ble bygget for å ha adkomst til vindkraftverket. 24 kilometer med vei gjennom et igjengrodd landskap som tidligere ikke var særlig tilgjengelig for folk.

– Selvfølgelig er det et inngrep i naturen når man lager en vei, men det betyr også at et område åpner seg opp, som vanlige folk ikke hadde tilgang på før. Folk kan se utsikten, havet og naturen på en helt annen måte enn før, sier Kåre og peker på veien som bukter seg mellom vindturbinene.

– Her kan man sykle, gå på ski hvis det er snø, gå tur eller løpe. Jakt har det alltid vært her, men nå er den lettere tilgjengelig.

Beiteområde for bøndene

Med naturen i mer sommerlig drakt har Heimvoll tatt imot nysgjerrige tilreisende fra andre lokalsamfunn for å vise frem kraftverket og hvordan området ser ut i dag.

– Grunneiere, fra blant annet Froland og Bygland, har følt på usikkerhet, og ville se hvilke konsekvenser utbyggingen har hatt. De blir overrasket når de ser med egne øyne at sårene i naturen har grodd igjen, og at det er hjort, elg og beitedyr som legger seg helt inntil turbinene, sier Heimvoll.

– Og på veiskuldrene har vegetasjonen kommet tilbake, så naturen har tatt landskapet veldig fint tilbake igjen, synes jeg.

Bøndene i kommunen har også fått tilgang til to kvadratkilometer med beiteområder som ikke var tilgjengelig før den nye veien kom. Veien har også gjort det mulig å komme til betydelige hogstfelt for å hente ut tømmer.

Luftig arbeidsplass

På veien opp til driftsbygningen kan man se at noen av turbinene står noen hundre meter fra bebyggelsen.

– Siden anlegget ble bygget, har kravene til avstand blitt mye strengere. Nå er det ikke lov å bygge turbiner så tett på private boliger som det ble gjort her på Lista, sier Heimvoll.

Vi parkerer ved turbin nummer 1, og i finvær kan han se ut over den spektakulære naturen med klippene, strendene, det majestetiske havet og helt hjem til Lista fyr og huset sitt. Nå ser han opp på den 80 meter høye vindturbinen som ruver over hodet hans. Dit opp må han og kollegaene ta heisen opp og stå i godt sikret sele for å jobbe hvis turbinene trenger vedlikehold.

– Det er ganske luftig på en dag med mye vind, innrømmer mekanikeren.

Fuglelivet 

Mange bryr seg om fuglelivet på Lista, der mange trekkfugler flyr forbi på sin ferd. Men i området der turbinene står, såpass langt opp i terrenget, er det først og fremst fastboende fugler som ferdes.

– Vi har kanskje funnet i snitt en død fugl i året. Det var litt flere de første årene, og noen år har vi ikke funnet noen.

Lista er et av åtte vindkraftverk i Sørvest-Norge som deltar i en studie for å kartlegge vindkraftverkets effekt på fugl og fugletrekk. Studien er pålagt av NVE og skal pågå helt til 2026.

– I studien blir det gjort hundesøk, for å være sikre på at det ikke ligger fugler som har blitt slengt litt ut i terrenget og ikke blir oppdaget. Vi har ikke funnet flere fugler foreløpig, men vi har funnet noen få døde flaggermus.

Stor strømproduksjon

Heimvoll åpner døren til driftsbygningen, hilser på de fire andre fast ansatte og peker på skjermen som viser alle vindturbinene i parken.

– Her på skjermen kan vi se informasjon om alle 31 turbinene, og vi får beskjed hvis det er et problem med en av dem.

– Når folk som er på besøk hører at vi produserer 220 GWh i året, blir de helt målløse, smiler Heimvoll.

220 GWh kan gi energi til cirka 11000 vanlige bolighus i et helt år. 

Blinkende lys 

Kåre kjører tilbake mot Lista fyr når arbeidsdagen er over og ettermiddagsmørket faller på. Vel hjemme i godstolen i stua, kan han se lysglimtene fra vindturbinene.

– Først kimset jeg litt av at det skulle bli et problem med lys, men hvis jeg snakker med folk i dag har jeg inntrykk av at folk bryr seg mer om blinkene enn om støyen. Unntaket er selvfølgelig de som bor tettest på turbinene, som er mest opptatt av lyd.

Han mener det burde diskuteres bedre løsninger på lysutfordringene i fremtiden.

– Med mindre vindanlegget ligger i nærheten av en stor flyplass, så hadde det ideelt sett vært slik at turbiner bare blinket når det var fly i området. Men det er Luftfartstilsynet som bestemmer det, og ikke de som bygger ut.

Få fakta på bordet 

Heimvoll understreker viktigheten av å gjøre en god konsekvensutredning før man tar avgjørelsen om å bygge ut eller ikke.

– De som bygger ut i dag, har mange års erfaring med hva som er lurt og ikke lurt. En konsekvensutredning kan belyse både negative og positive sider. Den skal jo svare på: Hva gjør et vindkraftverk med miljøet vi er i, akkurat her? Slik får de lokale fakta på bordet.

Kåre tar gjerne imot besøk hvis noen er nysgjerrige på å se med egne øyne hvordan et vindkraftverk ser ut på nært hold.

– Jeg vil oppfordre til å komme for å oppleve det selv, slik at du kan gjøre deg opp en mening om det. Folk er hjertelig velkommen til oss!